|
|
|
Mellom Bakkar og Berg ut med Havet heve Nordmannen fenget sin Heim, der han sjølv heve Tufterna gravet og sett sjølv sine Hus uppaa deim. Han saag ut paa dei steinutte Strender; det var ingen, som der hadde bygt. «Lat oss rydja og byggja oss Grender, og so eiga me Rudningen trygt.» Han saag ut paa det baarutte Havet; der var ruskutt aa leggja ut paa; men der leikade Fisk ned i Kavet, og den Leiken den vilde han sjaa. Fram paa Vetteren stundom han tenkte: Giv eg var i eit varmare Land! Men naar Vaarsol i Bakkarne blenkte, fekk han Hug til si heimlege Strand. Og naar Liderna grønka som Hagar, naar det laver av Blomar paa Straa, og naar Næter er ljosa som Dagar, kann han ingenstad vænare sjaa. (valgfritt: Dei apokryfe strofane:)
Sud om havet han stundom laut skrida, |
|
© Wikipedia Nordmannen er ett dikt skrevet av Ivar Andreas Aasen. Diktet er bedre kjent som Mellom bakkar og berg. Diktet kom første gang ut i diktsamlingen Symra i 1863. Deler av diktet blir mye brukt, og de to første strofene er gravert på nye norske førerkort.
Symra var et tidsskrift for nordmenn som ble gitt ut i Decorah, Iowa mellom 1905 og 1914. Tidsskriftets formål var å fremme norsk litteratur, historie og åndsliv. Det ble ugitt av Kristian Prestgard og Johs. B. Wist.
|